Torsdag 6. juli 2000

Aegina by-Agya Marina (på øya Aegina)

En varm natt, men hvor det var høy luftfuktighet som var det verste tilskuddet til det som ble en varm og klam natt.  Svein og Martin overnattet ute på dekk, selv om det var litt hardt underlag der.  Det ga også (ikke så rent lite) bedre rom til de som lå under dekk..

Etter å ha kjøpt brød kl. 0900 stakk vi rett ut på sjøen hvor vi ankret opp rett utenfor byen for å ta morgenbad og lage frokost.  Det er ca. 38 grader i lufta, og vannet er på 26-27 grader!  Heldigvis blåser det en svak bris utpå sjøen, så her er det adskillig mer levelig enn inne ved kai – for øvrig helt nybygd og flott.

Vi setter så kursen for Agya Marina som er en annen by på østkysten av Aegina, og hvor John Kristian Bø (SAS-ansatt som Martin kjenner godt) med familie er på ferie.  Vi legger til ved en fergekai på stedet hvor vi ligger heller dårlig, men vi satser på at det går bra å ligge der til etter middag.

Lunch orker vi ikke å lage, men blir inntatt på nærmeste taverna på kaia hvor kald hvitvin og vann blir satt pris på, mest av det siste faktisk…  Vi gjorde imidlertid en liten bommert da vi gikk ditt – vi lot noe brus og vann som ikke var drukket opp bli stående på bordet i båten mens vi var til lunch.

Når Svein kom ombord for å hente håndklær for å gå først på stranda med utålmodige barn, var det en sverm av veps (30+) som koste seg ombord med våre rester.  De som satt på tavernaen og bivånte Storjords «fugledans» og ville veiving med håndklær ombord i båten begynte å lure på om varmen hadde tatt helt knekken han………  og lo godt!  Svein fikk fjernet vepsenes attraktive mål, og vasket fort over bordet (stadig tett av veps), før han stakk på stranda og satset på at vepsene nå fjernet seg.

Mens Svein og barna var på stranda skulle så Martin og resten komme etter, men også de skulle ombord for å hente solkrem etc.  Det var imidlertid bare en familegren av vepsene som hadde skjønt at nå var det ikke mer å hente her og som dermed hadde forlatt. En annen stor gren var fortsatt var ombord og ventet på Martin & co.  Jentene ble følgelig stående på kaia, mens Martin skalket luker og skylte over hele cockpiten med et antall bøtter sjøvann i høyt tempo.  Sannsynligvis med en viss forståelse for «fugledansen» litt tidligere….  Etter strandbesøket viste deg så at det heldigvis bare var et par veps igjen ombord.

På stranda var det fryktelig mye folk og stedet er et typisk turiststed, med bla. norske Ving-gjester (vi så noen som ankom med hurtigbåten mens vi var ved kaia, og noen så ut som de angret på at de var kommet, ikke pga. stedet, men varmen….).  For oss som har seilt på typiske små øyer med stort sett bare noen seilturister og en del øyhoppere, så var konklusjonen at dette var typisk ikke et sted som var «vårt».  Det ble for mye turistmaskin for oss.

Vi møtte John Kristian og familien på stranda hvor det ble badet i massevis, og senere på kvelden var vi oppom det lille lokale hotellet hvor de bodde. Det er et lite, koselig privatdrevet sted, hvor bestefaren på stedet koste seg med «mein frau» som han kalte Retsinaen sin.  

Etter en middag som var mer avansert i oppdekking etc. enn det vi var vant til fra småøyene, men med god mat, ble vi med våre norske venner opp til baren som hotelleieren drev i sentrum.  Her ble det servert is til barna, og siden Johns kone Marianne fyller dag den 8. juli ble denne feiret med en overraskelses-coctail av de helt store.  Det var en bolle med flere liter rød drikke, pyntet med meloner i 30-40 cm ovenpå med dertil hørende glitter, parasoller, stjerneskudd og en paraply, som nesten var i barnestørrelse, på toppen samt sugerør på en halv meter til hver av de voksne!  Her skulle vi hatt det digitale kameraet, men det lå dessverre i båten!  Coctailen gjorde stor suksess og smakte også godt.  Når vi måtte forlate med trøtte barn over midnatt vistes det nesten ikke at vi hadde drukket en masse av den.  John Kristian og Marianne hadde en stor oppgave foran seg om de skulle klare å tømme den!

Vel ombord igjen flyttet vi båten ut på reia hvor vi la oss for anker sammen med de andre båtene, og tok så kvelden.

Pga. varmen ble ikke webben oppdatert før dagen etterpå.