Mandag 10. juli 2006

Vis (!!)

Dagen starter med en trykkende hete, og dette ligger an til å bli feriens varmeste dag så langt. En cafevert sier til Einar Kr. at det er ca. 37 grader på formiddagen.  Etter frokost setter alle unntatt «mannskapet» kursen for stranda i Vis, mens Svein og Martin tar cleaning av toaletter, fyller vann, fersker båten, gjør webmasteroppgavene for dagen før, samt at det gjøres viktige innkjøp av vann, iste, brus og litt vin.  Etter det tar mannskapet seg også en liten tur på stranda for å bli kjølt ned.  Stranda er svært steinete (som strender i Kroatia gjerne er), og det er også kråkeboller i sjøen.  Her er det IKKE enkelt å bade uten badesko, men også de som er uten badesko får seg en dukkert!

Ved 14-tiden spiser vi lunch på Croisetten før vi gjør klart for avreise, med sikte på en badebukt før nabohavna skal testes ut.  Vi kom imidlertid ikke så langt.  I det vi går ut fra havna oppstår dramatikken.  Moringstauet (det ligger ferdige moringstau ute i alle havner her nede, noe som er praktisk og vi slipper å bruke ankeret) er så stramt og ligger slik at det går i propellen!!!  Vi blir liggende ca. 20 m fra kai på tvers av nabobåtene og kan intet gjøre.   Svein finner kjapt frem medbragt dykkermaske og hopper i sjøen – dykket viser at det ligger noen fine runder med tau rundt propellen.  Vi prøver en spansk en med en l»kjapp revers», men det gjør heller vondt verre.  Havnemannskapet kommer til i en dingy og ror inn tau til kaia og tror at de skal dra oss tilbake – hvilket selvsagt var umulig, vi lå jo godt «ankret»  med moringa festet til akslingen.  Et av tauene rekker imidlertid til nabobåten så det festes til den.  Havnebetjeninger ber oss bare vente, og fortsetter med å ta imot strømmen av båter som nå kommer inn for dagen.  Vi skjønner at dette kommer til å ta tid!

Mistralen (solgangsbrisen) kommer, og vi ser behov for litt avlastning på moringa i propellen, så Martin hopper i vår dingy og ror til honnørbrygga  hvor en annen seiler kom og tok i mot tauet og vi fikk etablert en spring.  Vi hadde tidligere sett at det hang en rekke dykkerdrakter på en seilbåt borte på kaia, og vi ble enige om at Martin spør om noen der kan påta seg dykkeroppgaven som krever litt mer enn det vi har av pust…

Vi får napp, og italienerne, som det viser seg at de er,  er velvillige!  En voksen kar tar på seg maske, snorkel og svømmeføtter, hopper ut fra Honnørbrygga og setter kursen under båten vår.  Han er oppe og puster systematisk noen ganger, blir borte igjen, og vips er vi løs igjen!!  Med hjelp av flere seilere og litt motorkraft klarer vi å manøvere båten tilbake på båtplassen vi hadde!  Imidlertid henger vi nå på moringstauet til nabobåten som går bak kjølen vår.  Naboen slipper motvillig ut på sin moring som gjør at hans båt blir utsatt ift. kaia, og fruene der om bord er nå langt fra blide…  De bisto imidlertid og vi kom tilbake på plass, naboen reddet seg, og vi besluttet å bli liggende i Vis by en natt til etter alt styret.  Vi tok nå ikke sjangsen på å prøve på å bytte havn, kanskje for å finne ut at det ikke er ledig plass der….

En kald drikke til gutta roet nervene, og vi tok med 0,5 liter Løitens og fant tilbake til italieneren for å takke for innsatsen.  «Assistenten» hans fant vi på en kafe og han geleidet oss til rett båt hvor han ble ropt frem som Super-Mario av assistenten som vi da straks døpte Luigi!  Super-Mario kom fra badet og fikk sin velfortjente takk og Løitens, med klar beskjed om ikke å drikke av den før dykking, ei heller drikke hele på en gang!

Johanne, Therese og Einar Kr. bestilte bord på en trivelig restaurant som vi så kvelden før, og der ble et godt måltid inntatt i trivelige omgivelser.  Bente sørget for innkjøp av nye glass til båten, etter at vi har knust noen samt at hun ville gjerne ha noen som er bedre å drikke vin av !!

Bente (og alle vi andre) sender hilsener til Hilde og Kjell som reiser til Tyrkia på ferie 12. juli! God tur!